Mange av mine kunder er glad i rutiner, inkludert meg selv. Vi innarbeider oss et mønster som gjør at hverdagen flyter bedre. Vi trenger å bruke mindre tid og krefter på å tenke hva/hvordan/når/hvis osv. og mer på å gjennomføre. Du trenger ikke tenke på om du skal trene eller hva du skal ha til middag.
Treningsbaggen står klar i gangen kvelden før og morgendagens middag ligger allerede klar i kjøleskapet.
Men hva skjer når livet byr på endringer?
Hvordan klarer du å tilpasse deg forutsette og uforutsette hendelser?
Faller alt sammen, eller klarer du å adaptere?
Jeg har det siste halvåret opplevd flere ganger at kroppen har utfordret meg og mine rutiner. Første gangen lot jeg disse endringene ta overhånd og styre hverdagen min. Jeg gikk inn i et modus med innstillingen alt eller ingenting. Jeg tror ikke jeg er alene om å reagere slik. For meg er det utfordrende å ikke kunne gå inn med lik intensitet som jeg er vant til. Å gjøre noe «halvveis» føles liksom litt bortkastet.
Men hva er alternativet når livet skjer?
Å gjøre ingenting er uten tvil ikke et bedre alternativ enn å gjøre noe.
Jeg har stort sett vært frisk og rask. Det har tidligere vært få faktorer som har gjort at jeg har måttet bruke kapasitet på og ta hensyn til andre ting. Fordelen med å møte seg selv i døra, er at du kan lære noe. Jeg ble mer bevisst på mine holdninger og adferdsmønstre.
Vi har alle en yteevne på kun 100%.
Prøver vi å overstige denne kapasiteten vil det gå utover kvaliteten. Skjer det ting i livet som tar en bit av kaka, betyr det at du må kutte ned på eller endre noe annet. Det kan være faktorer som direkte rammer deg selv, eller indirekte på grunn av andre du forholder deg til. For eksempel sykdom, økt arbeidsbelastning eller endringer innad i familien.
Så mitt tips er; Prøv å fokuser på det du får til, fremfor det du skulle ønske du fikk til. Ta deg en gåtur selv om du normalt pleier å kunne jogge. Godfølelsen kommer uansett og veien «tilbake» blir kortere og lettere. Reduser antall treningsøkter eller kutt ned på andre aktiviteter når uken blir fylt opp av andre ting du må prioritere. Gjør vi ikke disse endringene vil det tære på kroppen. Opplevelsen av å gjøre flere ting halvveis vil ofte også gi deg en dårligere følelse enn å gjøre noe helhjertet.
Livet handler om prioriteringer. Husk at du ikke har kapasitet til mer enn 100%. Du kan dele opp kaken i mindre porsjoner, men du vil ikke kunne få mer kake.
Osteopat Tonje <3
