Den etterlengta snøen er på plass, og med det kjem utfordringar som is- og snølagde vegar. Vi må rydde vegen fri for snø, og samtidig passe oss for å ikkje skli og ramle. Det er i denne perioden vi på klinikken ser mange vonde ryggar. Mange sklir på isen, anten slik at dei ramlar og slår seg eller gjennom å skli og få seg eit skikkeleg rykk i ryggen. Fleire har også dratt fram snøskuffa frå innerst i boda, begynt å måke snø og brått kjent at ryggen har låst seg. Nokre får vondt med ein gong og klarar ikkje å røre seg av flekken, medan andre kjenner at det skjedde noko baki ryggen og at den vidare utover dagen blir gradvis verre. Ryggen kjennest til slutt ut som ein einaste stor murstein og alle bevegelsar gjer vondt. Små kvardagslege ting som å hoste eller å ta på seg sokkar kan vere ekstremt smertefullt, så det som kanskje fristar aller mest er å legge seg flatt ned i ein smertefri posisjon på sofaen og berre vente på at smertene skal gå over.

Trass i at dette er ein veldig smertefull tilstand, er det som regel ikkje noko farleg. I dei fleste tilfelle kan du kan slappe heilt av. Det som ofte skjer er at ryggen kjem i ein posisjon der den stabiliserande muskulaturen ikkje klarar å stabilisere eller er for svak. Då set muskulaturen opp eit forsvar i form av muskelkramper, her ofte med påfølgande låsningar i ledda. Det er krampene som forårsakar smerte og stivheita.

Kva gjer du når uhellet er ute?

  • Beveg deg! Rør på deg så langt det går utan for store smerter. Gå deg ein tur, gjerne i terreng, og sving godt på armane. Mange opplever at man stivnar om man er i ro ei stund, men litt aktivitet og auka blodsirkulasjon vil sakte, men sikkert vere med på å løyse det opp. Unngå å vere for mykje i ro og i same posisjon.
  • Tøye setet. Ligg på rygg, ta tak rundt det eine kneet ditt og dra det opp mot motsett skulder. Her kan du endre vinkelen på kneet ditt for at du skal kjenne det dra skikkeleg i setet.
  • Tøye hofteleddsbøyaren: stå rett opp og ned og ta eit godt steg fram. Vipp hofta litt oppover før du legg vekta over på fremste foten og kjenner du får strekt godt ut på framsida av hofta til den bakarste foten.
  • Pendle med beina: ligg på rygg med knea bøygde. Pendle knea frå side til side. Gjennom denne enkle pendlinga skapar du bevegelse og ein rotasjon i korsryggen.
  • Tørr å gjennomføre vanlege bevegelsar. Prøv å oppretthalde ditt vanlege bevegelsesomfang. Om det gjer vondt å ta på seg sokkane – prøv likevel. Du kan heller gjere det litt saktare og kontrollert om du syns det er skummelt.

Kva kan naprapaten gjere?

  • Undersøke ryggen din.
  • Redusere muskelspenningane.
  • Løyse opp eventuelle låsningar.
  • Gje deg øvingar og tips til kva du sjølv kan gjere for å blir bra og forhindre at det skjer igjen.

Dette går som oftast over av seg sjølv og det tek gjerne alt ifrå tre dagar til to veker. For at denne prosessen skal gå litt raskare, vere mindre smertefull og at du skal få betre bevegelse, kan eit besøk hos ein manuell terapeut vere lurt. Er dette eit gjentakande problem, kan det også vere lurt å søke hjelp for å finne årsaka til dette og hjelpe deg med ein forebyggande plan.

Kjenner du deg igjen i noko av dette? Har du vondt i ryggen? Ta gjerne kontakt!

Hanne, naprapat.